Plastsveis m/pinne

På tirsdag og onsdag sveiset jeg med plastsveis. Dette er noe helt nytt for meg, og det var interessant å prøve seg fram. Til sveisngen bruker man gassapparat, og jeg stiller det inn som dette:

Dette er Acetylen; stilt inn på 0,5 bar.

Dette er Oksygen; stilt inn på 40 bar.

Jeg har ikke fått noe som helst opplæring i dette - Kristoffer bare satte meg på oppgave siden jeg ikke gjorde noe annet produktivt. Det jeg gjør, er å skru på gassapparatet, så varme platene jeg skal sveise sammen, og så varme pinnen så det smelter, og jeg kan "smøre" pinnen på platene.

Dette er de to pinnene jeg har brukt.

Jeg har lært å bruke gassapparatet bedre og blitt mer selvsikker på det, neste gang vil jeg sjekke litt mer før jeg kaster meg ut i det.

Serie- og Parallellkobling

PARALELLKOBLING

Parallellkobling er en måte å koble opp elektronikk på. Forskjellen er at på seriekobling deler man spenningen, mens på parallellkobling deler man strømmen. La oss si en diode bruker 0.2 ampere og 2 volt. Det vil si at om man kobler opp 2 dioder i seriekobling, så vil man bruke 10 volt og 0.2 ampere. Kobler man i parallell derimot, bruker man bare 2 volt men 1 ampere. 

I seriekobling lyser diodene sterkere siden strømmen ikke deles, så da får alle like mye å lyse på. På parallell sparer man strøm. Strømmen kan fordeles langt. De lyser svakere da strømmen deles.

I seriekobling går strømmen gjennom hver diode før den går videre til neste. Derfor slukker alle lysene i et juletrelys hvis en pære har gått. Den bryter kretsen og stopper all strømgjennomgang. 

På besøksdagen hadde jeg elektro, og der lærte jeg bort dette. Derfor kan jeg dette veldig godt, og føler jeg mestrer elektro. 

Parallelkobling, pærene ligger ved siden av hverandre.

Seriekobling, pærene ligger etter hverandre.

Teknisk tegning

En dag i uka driver vi med teknisk tegning. Jeg syns dette er veldig lærerikt, da jeg ikke har holdt på med noe lignende før. Det er også gøy siden det er tilfredstillende arbeid, syns jeg. Det krever mye nøyaktighet. Jeg bruker mye skyvelære her, som er viktig for nøyaktighet. Det er litt vanskelig, men når man får det til og det ser riktig og bra ut, er det verdt det.

Nå holde rjeg på med innleveringsoppgaven. Jeg er på min tredje tegning. De to andre hadde småfeil, så jeg begynte på nytt. Jeg har dessverre ingen bilder av det jeg har tegnet.

Under ser du et bilde av en teknisk tegning av et rom. Det er veldig viktig å markere alle mål og alt som kan ta plass.

Sveising

Bilde av hvordan MIG/MAG funker. MIG/MAG legger til et lag med metall for å føye to lag sammen.

På tirsdager har vi sveising. Vi lærer pinnesveis, MIG/MAG, og gass. Er man god på sveis, har man mulighet for å prøve TIG. Sveising handler om å føye metall sammen. Med spesielt gass, "smelter" man det sammen, da man ikke bruker andre metaller for å koble de sammen. På de andre metodene bruker man metaller for at metallene skal festes til hverandre.

Jeg personlig har sveist med MIG/MAG og gass. Jeg har fått til MIG/MAG ganske greit, men slet litt med gass. Men, øving gjør mester, og jeg satser på å bli bedre med MIG/MAG da jeg liker dette best.

Jeg har lært at det er mange faktorer som spiller med for å få en god sveis. Det er også viktig å stille inn maskinen på MIG/MAG, for det man skal sveise. Om det er tynt metall, tykt, hvor tykt lag man skal sveise og hvor fort tråden skal komme. Jeg har fått en respekt for sveisng, da jeg ikke visste hvor mye man faktisk måtte kunne før. Noe jeg kunne gjort annerledes, er å sveise mer. Jeg har ikke sveist på flere uker, siden jeg har vært opptatt med andre ting. Jeg ser frem til å sveise mer, spesielt MIG/MAG.

Skyvelære

Vi har hatt skyvelære i flere timer, og vi har lært hvor viktig det er å kunne bruke det riktig også. Vi har hatt flere miniprøver for å friske opp minnet, og øve oss. Det er veldig viktig å kunne bruke skyvelæret riktig, da det kan få store konsekvenser om man bruker det feil.

Det er litt vanskelig i starten, men det er ganske enkelt prinsipp. Man plasserer det man skal måle mellom måleskjeftene, og leser av på måleskalaen. Da finner man oftest det hele tallet. Å finne det nøyaktige tallet er vanskeligere, da må man bruke nonieskalaen. Hvis man har funnet ut at noe er litt over 81mm langt, så leser man av tallene på nonieskalaen.

Det hele tallet finner man ved streken på det første 0-tallet på nonieskalaen.

For å finne det nøyaktige tallet, må man finne punktet der to streker fra nonieskalaen og måleksalaen møtes perfekt, så det ser ut som en hel strek. I dette tilfellet på 5,5:

Skyvelære er et viktig verktøy på TIP, da det er viktig med presisjon i faget. Jeg har brukt det veldig mye på ventilblokka, for å måle opp lengder nøyaktig. Det brukes også en del i teknisk tegning, hvor vi skal tegne av objekter. Noe jeg gjorde feil på starten, var å lese av feil på mengden, typ 1mm istedenfor 10mm o.l., men jeg har lært av mine feil og mestrer nå skyvelæret.

Lodding

"Lodding er ein metode som vert nytta for å binda saman ulike metalldelar, ved hjelp av eit fyllmetall med lågt smeltepunkt."

Vi har drevet med lodding et par ganger nå, og det er egentlig en ganske enkel og morsom ting å gjøre. Det er velidg enkelt og praktisk, hvis man f.eks. skal fikse noen sikringer på en bil. Det brukes også i elektro-sammenheng.

Først dypper man spissen i aktivatoren, så tar man loddepasta for bedre gli på ledningen, så varmer man den med loddebolten og smelter tinn, i form av tråd, oppå ledningen. Man kan også ta tråden direkte på tuppen.

Det viktigste man trenger for å kunne lodde: loddebolt og tinn.

Vi lagde også slike sirkler, for å øve oss.

Forrige uke hadde vi et loddeprosjekt. Klassen ble delt i to, hvorav ene skulle lodde den positive siden og andre negative. De skulle kobles til en lyspære. Alle loddet bra så lyset lyste som det skulle.

Lodding har lært meg å bruke loddebolt og hvordan man lodder. Det jeg kunne ha gjort annerledes var å bruke mer loddepasta. Noen ganger fikk jeg ikke loddet ordentlig pga ledningene ikke satt ordentlig sammen, eller inni hverandre. Jeg kunne også ha brukt metoden hvor man varmer opp hele ledningen mer, for mer presis og bra lodding. Med den metoden er det ofte lettere å dekke alle de små trådene. Da tåler den også mye mer, og varer lengre.

Multimeter

Vi fikk noen oppgaver i en time som handler om multimeter. Her er oppgavene med svar.
Oppgave 3 og 4 er oppgaver der man måtte tegne så de får jeg ikke vist her.

Oppgaver:

1. Forklar hva begrepene DCV og ACV står for?

• Direct Current Voltage, Alternating Current Voltage

2. Forklar hva begrepene DCA og ACA står for?

• Direct current ampere, Alternating Current Ampere

5. Hvilken oppgave har en sikring i en krets?

• En sikring sin oppgave i en krets er å være overspenningsvern. Om det blir brudd på ledningen, går sikringen for å hindre at noe brenner eller går i stykker.

6. Koble den samme kretsen opp på koblingsbrettet og gjør målingene med bruk av multimeteret. Bruk 3V på strømforsyningen og regn ut hvor stor motstand som må brukes for å ikke overbelaste lysdioden.

• U/I=R U=spenning, I=ampere, R=Ohm

3.0/1.21=ca 2.48 ohm.

2.0/1.21= ca 1.65ohm.

Vi trenger da en motstand på: = 0.83 ohm

7. Hvordan måles motstand Ohm med et multimeter?

• Man kobler multimeteret før og etter gjenstanden man vil måle motstanden på, og stiller inn multimeteret på riktig innstilling

8. Bruk multimeteret og mål de forskjellige motstandene som ligger i Arduinosettet og skriv opp måleverdien.

• Den første var brun-svart-oransje-gull og den skulle måle 10kohm, og viste 9.87kohm
• Den neste var rød-rød-brun-gull og skulle vise 220 ohm, men viste 216ohm
• Den tredje er brun-svart-grønn-gull og skulle vise 1mohm og viste 0.999mohm
• Den fjerde er brun-svart-rød-gull og skulle vise 1kohm, men viste 999ohm
• Den femte er grønn-blå-brun-gull og skulle vise 560 ohm men viste 554 ohm

9. Montere inn forskjellige motstander i kretse og utfør målingene på nytt med multimeteret. Regn også ut med bruk av Ohms-lov og se om du får samme resultat.

• Jeg fikk nesten de samme svarene som kalkulert, med små avvik. Som jo er bra, for det viser at både multimeteret og motstandene stemmer bra overens.

10. Skriv ned alle symbolene på et multimeter og forklar hva de betyr.

10. 

VDC står for Voltage Direct Current

VAC står for Voltage Alternating Current

ADC står for Ampere Direct Current

BAT: står for battery

 Ω: Står for ohm

11. Hva tenker du etter at du har jobbet med disse oppgavene om bruk av multimeter? Reflekter på blogg-en din.

Jeg synes disse oppgavene er fine av og til, men ikke for mye. Om man har for mye av de blir man fort lei og tar snarveier. Men om man finner en fin balanse mellom teori og praksis, har man fortsatt motivasjon til teori selvom man ikke liker det særlig mye. 

Jeg har lært hvordan man bruker et multimeter, teoretisk og praktisk. Nå forstår jeg mye mer av tegninger og elektro.

Ville ikke gjort noe annerledes, det gikk bra.

Ventilblokk del 4

Dette er siste innlegget om ventilblokka. Nå har jeg gjort ferdig alt, og det eneste jeg gjør med den er for det meste finpussing. Bildet under er av blokka etter sveisingen.

Det første bildet til venstre viser den første sveisen. de neste bildene er halvveis i filingen, for å jevne ut sveisen med resten av blokka. 

Dette er ferdig resultat. Holder fortsatt på med finpussing, men det blir ingen store forandringer etter dette. Har lagd ny 90 grader som er mye mer nøyaktig enn den forrige :). 

Mangler fortsatt litt finpussing, som sagt. har litt merker her og der.





















Jeg har lært at tålmodighet er viktig når man skal file, siden det er en lang prosess å få den perfekt. Jeg har også lært å bruke metallpolish med vann-sandpapir. Det jeg ville gjort bedre neste gang hadde vært planlegging, siden det er noen slurvefeil, som kunne vært unngått hvis jeg hadde passet på bedre. Prosjektet i seg selv var overraskende nok lærerikt når jeg ser tilbake på prosessen. Vi lærte å bruke båndsag, boremaskin, og hvor viktig tålmodighet og nøyaktighet er på verkstedet.

Demontere og montere motor

Oppgaven var å demontere en motor, for å så montere den igjen. Underveis skulle man dokumentere hele prosessen, og lage en 10-siders bok med bilder og forklaringer. 

Vi ble satt i grupper hvor vi skulle jobbe sammen. På starten jobbet gruppa godt, og vi delte inn faste oppgaver. Noe som viste seg å være en stor feiltakelse. 

Vi lot en elev gjøre all skruingen i flere timer, siden vi mente han burde fikse feilen sin selv, og gjøre opp for gruppa (andre store feilen), dermed lå vi langt bak og stemningen i gruppavar dårlig.

Men, en dag satte vi oss målet. Vi skulle bli ferdig med motoren en gang for alle, uansett hvor langt bak vi lå. Vi jobbet effektivt og målbevisst, og tok igjen en gruppe tilogmed. Vi fikk ikke montert hele motoren den dagen, men vi hadde kommet veldig nære.

Det jeg har lært av dette er at godt samarbeid er viktig. Det hadde ikke vi, og derfor ble det mye feil og rot. Jeg har også lært mye om motor og å bruke forskjellige verktøy.

Det jeg tar med fra dette til neste gang, er at alle skal bidra til alt, ikke at det skal deles inn. Alle må jobbe sammen mot samme målet.

Besøksdag 2 (24.10.17.)

I går fikk vi, for andre gang, besøk av 10-endeklassinger fra ungdomskoler i Oslo og Akershus. Vi skulle vise dem hvordan det er å gå på TIP. Vi hadde rundt 50 elever på besøk, delt på fire grupper. Jeg var på elektro-gruppen, igjen, og vi viste dem hvordan man skulle lage parallell- og seriekobling, og hvordan man kobler på en bryter. De fikk også prøve selv.

Jeg synes det hele kunne vært organisert bedre, men ellers var det gøy å snakke med 10-klassingene og snakke om hverdagen på TIP.

Besøksdag

I dag fikk vi besøk av 10-endeklassinger fra forskjellige skoler. Vi skulle vise dem hvordan det er å gå på TIP. Vi hadde to grupper som var tilsammen 25stk kanskje. Jeg var på elektro-gruppen, og vi viste dem hvordan man skulle lage parallell- og seriekobling, og hva en bryter gjør.

Jeg synes det hele kunne vært organisert bedre, men ellers var det gøy å snakke med 10-klassingene og alt det der.

A day in the workshop

A day in the workshop is both tiring and chill. You spend most of the day standing, and there's always something to do. Before class, everyone has to put on their overalls and work-shoes. We have to wear these to prevent getting hurt, and we also need some clothes that can get dirty, without having to worry about it. The shoes we wear have built-in steel so you won't smash your toes if you drop something heavy on them. 

No days at the workshop are alike. They're often similar if we have a project, but sometimes it's just random stuff that the teachers need help with. You can always work with the ventilation-block, or work with the blog. The days we're just in the workshop is everyone's favourite days. We often take mini-breaks, just to get some soda or snacks from the cantina. We get to be physically active and we don't have to sit on a chair all day. it's also pretty freeing, we have looser bounds than when we have common core.

Ventilblokk del 3

Siden del 2 har jeg laget 45-graders kuttet (som ble feil), 90-graderen (som ble 65 grader, så det må fikses med filing og sveising), og den kanten som går innover. I dag filte jeg og gjorde klart til å bore og lage gjenger i blokka. Jeg fikk merket hvor jeg skulle bore, og fikk også borret fire M8-hull:

I dag har jeg lært at planlegging er viktig, og jeg har forbedret mine ferdigheter innen boring.h

HMS

For ca 2 uker siden hadde vi et kurs i hva man kan gjøre for å være trygg på f.eks verkstedet eller maskinrommet.

Noen grunnregler er:
- Bruk alltid verneutstyr som vernesko og vernebriller. Dette er for at man skal beskytte kroppen om uhellet først er ute.
- Sett deg inn i sikkerhetstiltakene som kreves for det utstyret du skal bruke. Dette er fordi forskjellig utstyr har forskjellige risikoer og forskjellige tiltak som kreves for å unngå unødvendige skader. Ett eksempel er at en drill eller boremaskin krever at man ikke har lange tråder fra klærne så det ikke fester seg til drillen eller boren, så man ikke blir dratt inn.
- Gjør en risikovurdering. Man skal alltid sette opp en risikovurdering. Dette er for å finne ut hva som kan gå galt, og hva man kan gjøre for å forhindre at det skjer.
En enkel risikovurdering kan gjøres i fire steg:

Trinn 1: Finn farekildene
Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det?
Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det?
Trinn 4: Tiltak og videre arbeid.


Jeg lærte at det er mange tiltak og oppfølgninger man må gjøre før man skal gjøre noe i verkstedet eller jobbe med maskiner, og at det er mye og passe på så man må være oppmerksom.

Ventilblokk del 2

På fredag sagde jeg på feil side, men heldigvis sa en medelev som hadde gjort samme feilen i fra, så jeg fant ut at jeg skulle sveise den igjen:

Etter første sveisen filte jeg den flat, og fylte inn hullene:

 Ferdig produkt:

etter

før

Det jeg lærte av dette var å sveise med MAG og at man må tenke seg godt om og måle riktig før man begynner med å endre på blokka

19.09.

I går gjorde vi en del forskjellig på verkstedet. Første store som skjedde var at vi prøvde å få løse en strammebenk.

vi brukte en del smøreolje

Vi fikk den ikke løs, så den står der fortsatt.

Vi tok også med sykkelen til en medelev bort til vg2 bil-, lakk, karosseri, så de kunne fikse en rar lyd fra kjedet ved å løsne kjedet siden eieren hadde strammet det enda mer når kjedet allerede var stramt. Etter det skulle de fjerne db-killeren:

Det tok 2-3 timer med borring og alt mulig, men de klarte det til slutt👍

Det jeg lærte i går er at nyere Akrapovic er noe

13.09

I dag holdt vi på med å demontere motor.
Det første vi gjorde var å knekke alle de 10 skruene til topplokket/pakningen:

helt ærlig

hvordan går d ann

Etter å ha mobba medeleven for å ha klart å knekke 10 skruer uten å ha tenkt på hvordan skruene kunne ha blitt skrudd uten spor og det faktum at det tok 2 sek å løsne en skrue fullt, begynte vi med å prøve å få løs de metallpinnene med metallklumper på:

Vi prøvde også å fjerne tennpluggene, men jeg klarte å sette fast pipa, så vi droppa det (vet ikke om de andre på gruppa fikk fiksa det). I hvert fall, så fant vi ut at for å løsne pinnene måtte vi fjerne noen skruer i enden først, og for å komme til de måtte vi fjerne et deksel:

creds til markus for å ha sagt hva
vi skulle gjøre

Etter det fikk vi fjerna pinnene.

Etter det stakk jeg til Drøbak og sløste 7000 for å få ikke bestått + 3t og 30m fravær👍

Ventilblokk

I 2 uker nå, så har vi drevet å laget en ventilblokk. Først skulle vi måle opp ca 103mm og markere det med rissenål, før vi sagde:

markering med rissenål

Neste steg var å sage den. Da skulle man la den falle sakte ned, med sagbladet på lav fart siden vi skulle sage et hardt materiale.

det blå er kjølevæske

 Så skulle man file og sage og alt for å få den innenfor kriteriene:

her skulle jeg sage til 26mm, ble rundt 30, så sagde på nytt senere

overflaten etter sandpapir og fil

 Er langt i fra ferdig så det kommer mer på blokka, men her er en liten before-after

Spaghettibrur

Andre uka på Rud lagde vi spaghettibro med spaghetti og marshmallows. Kriteriene var at den skulle være minst 2 marshmallows høy, og 2 spaghettilengder lang. Vi begynte med et stødig grunnlag, og bygde oppover. Vi endte opp med den beste spaghettibroen Norge har sett på minst 75 år.













http://www.youtube.com/watch?v=Z0zDDgYS31E

Vi lærte å bruke avanserte og nyskapende ingeniørteknikker for å holde broen stødig, med inspirasjon fra romer-tiden.Vi lærte også gleden av å samarbeide og jobbe sammen mot et felles mål.