Serie- og Parallellkobling

PARALELLKOBLING

Parallellkobling er en måte å koble opp elektronikk på. Forskjellen er at på seriekobling deler man spenningen, mens på parallellkobling deler man strømmen. La oss si en diode bruker 0.2 ampere og 2 volt. Det vil si at om man kobler opp 2 dioder i seriekobling, så vil man bruke 10 volt og 0.2 ampere. Kobler man i parallell derimot, bruker man bare 2 volt men 1 ampere. 

I seriekobling lyser diodene sterkere siden strømmen ikke deles, så da får alle like mye å lyse på. På parallell sparer man strøm. Strømmen kan fordeles langt. De lyser svakere da strømmen deles.

I seriekobling går strømmen gjennom hver diode før den går videre til neste. Derfor slukker alle lysene i et juletrelys hvis en pære har gått. Den bryter kretsen og stopper all strømgjennomgang. 

På besøksdagen hadde jeg elektro, og der lærte jeg bort dette. Derfor kan jeg dette veldig godt, og føler jeg mestrer elektro. 

Parallelkobling, pærene ligger ved siden av hverandre.

Seriekobling, pærene ligger etter hverandre.

Teknisk tegning

En dag i uka driver vi med teknisk tegning. Jeg syns dette er veldig lærerikt, da jeg ikke har holdt på med noe lignende før. Det er også gøy siden det er tilfredstillende arbeid, syns jeg. Det krever mye nøyaktighet. Jeg bruker mye skyvelære her, som er viktig for nøyaktighet. Det er litt vanskelig, men når man får det til og det ser riktig og bra ut, er det verdt det.

Nå holde rjeg på med innleveringsoppgaven. Jeg er på min tredje tegning. De to andre hadde småfeil, så jeg begynte på nytt. Jeg har dessverre ingen bilder av det jeg har tegnet.

Under ser du et bilde av en teknisk tegning av et rom. Det er veldig viktig å markere alle mål og alt som kan ta plass.

Sveising

Bilde av hvordan MIG/MAG funker. MIG/MAG legger til et lag med metall for å føye to lag sammen.

På tirsdager har vi sveising. Vi lærer pinnesveis, MIG/MAG, og gass. Er man god på sveis, har man mulighet for å prøve TIG. Sveising handler om å føye metall sammen. Med spesielt gass, "smelter" man det sammen, da man ikke bruker andre metaller for å koble de sammen. På de andre metodene bruker man metaller for at metallene skal festes til hverandre.

Jeg personlig har sveist med MIG/MAG og gass. Jeg har fått til MIG/MAG ganske greit, men slet litt med gass. Men, øving gjør mester, og jeg satser på å bli bedre med MIG/MAG da jeg liker dette best.

Jeg har lært at det er mange faktorer som spiller med for å få en god sveis. Det er også viktig å stille inn maskinen på MIG/MAG, for det man skal sveise. Om det er tynt metall, tykt, hvor tykt lag man skal sveise og hvor fort tråden skal komme. Jeg har fått en respekt for sveisng, da jeg ikke visste hvor mye man faktisk måtte kunne før. Noe jeg kunne gjort annerledes, er å sveise mer. Jeg har ikke sveist på flere uker, siden jeg har vært opptatt med andre ting. Jeg ser frem til å sveise mer, spesielt MIG/MAG.

Skyvelære

Vi har hatt skyvelære i flere timer, og vi har lært hvor viktig det er å kunne bruke det riktig også. Vi har hatt flere miniprøver for å friske opp minnet, og øve oss. Det er veldig viktig å kunne bruke skyvelæret riktig, da det kan få store konsekvenser om man bruker det feil.

Det er litt vanskelig i starten, men det er ganske enkelt prinsipp. Man plasserer det man skal måle mellom måleskjeftene, og leser av på måleskalaen. Da finner man oftest det hele tallet. Å finne det nøyaktige tallet er vanskeligere, da må man bruke nonieskalaen. Hvis man har funnet ut at noe er litt over 81mm langt, så leser man av tallene på nonieskalaen.

Det hele tallet finner man ved streken på det første 0-tallet på nonieskalaen.

For å finne det nøyaktige tallet, må man finne punktet der to streker fra nonieskalaen og måleksalaen møtes perfekt, så det ser ut som en hel strek. I dette tilfellet på 5,5:

Skyvelære er et viktig verktøy på TIP, da det er viktig med presisjon i faget. Jeg har brukt det veldig mye på ventilblokka, for å måle opp lengder nøyaktig. Det brukes også en del i teknisk tegning, hvor vi skal tegne av objekter. Noe jeg gjorde feil på starten, var å lese av feil på mengden, typ 1mm istedenfor 10mm o.l., men jeg har lært av mine feil og mestrer nå skyvelæret.

Lodding

"Lodding er ein metode som vert nytta for å binda saman ulike metalldelar, ved hjelp av eit fyllmetall med lågt smeltepunkt."

Vi har drevet med lodding et par ganger nå, og det er egentlig en ganske enkel og morsom ting å gjøre. Det er velidg enkelt og praktisk, hvis man f.eks. skal fikse noen sikringer på en bil. Det brukes også i elektro-sammenheng.

Først dypper man spissen i aktivatoren, så tar man loddepasta for bedre gli på ledningen, så varmer man den med loddebolten og smelter tinn, i form av tråd, oppå ledningen. Man kan også ta tråden direkte på tuppen.

Det viktigste man trenger for å kunne lodde: loddebolt og tinn.

Vi lagde også slike sirkler, for å øve oss.

Forrige uke hadde vi et loddeprosjekt. Klassen ble delt i to, hvorav ene skulle lodde den positive siden og andre negative. De skulle kobles til en lyspære. Alle loddet bra så lyset lyste som det skulle.

Lodding har lært meg å bruke loddebolt og hvordan man lodder. Det jeg kunne ha gjort annerledes var å bruke mer loddepasta. Noen ganger fikk jeg ikke loddet ordentlig pga ledningene ikke satt ordentlig sammen, eller inni hverandre. Jeg kunne også ha brukt metoden hvor man varmer opp hele ledningen mer, for mer presis og bra lodding. Med den metoden er det ofte lettere å dekke alle de små trådene. Da tåler den også mye mer, og varer lengre.

Multimeter

Vi fikk noen oppgaver i en time som handler om multimeter. Her er oppgavene med svar.
Oppgave 3 og 4 er oppgaver der man måtte tegne så de får jeg ikke vist her.

Oppgaver:

1. Forklar hva begrepene DCV og ACV står for?

• Direct Current Voltage, Alternating Current Voltage

2. Forklar hva begrepene DCA og ACA står for?

• Direct current ampere, Alternating Current Ampere

5. Hvilken oppgave har en sikring i en krets?

• En sikring sin oppgave i en krets er å være overspenningsvern. Om det blir brudd på ledningen, går sikringen for å hindre at noe brenner eller går i stykker.

6. Koble den samme kretsen opp på koblingsbrettet og gjør målingene med bruk av multimeteret. Bruk 3V på strømforsyningen og regn ut hvor stor motstand som må brukes for å ikke overbelaste lysdioden.

• U/I=R U=spenning, I=ampere, R=Ohm

3.0/1.21=ca 2.48 ohm.

2.0/1.21= ca 1.65ohm.

Vi trenger da en motstand på: = 0.83 ohm

7. Hvordan måles motstand Ohm med et multimeter?

• Man kobler multimeteret før og etter gjenstanden man vil måle motstanden på, og stiller inn multimeteret på riktig innstilling

8. Bruk multimeteret og mål de forskjellige motstandene som ligger i Arduinosettet og skriv opp måleverdien.

• Den første var brun-svart-oransje-gull og den skulle måle 10kohm, og viste 9.87kohm
• Den neste var rød-rød-brun-gull og skulle vise 220 ohm, men viste 216ohm
• Den tredje er brun-svart-grønn-gull og skulle vise 1mohm og viste 0.999mohm
• Den fjerde er brun-svart-rød-gull og skulle vise 1kohm, men viste 999ohm
• Den femte er grønn-blå-brun-gull og skulle vise 560 ohm men viste 554 ohm

9. Montere inn forskjellige motstander i kretse og utfør målingene på nytt med multimeteret. Regn også ut med bruk av Ohms-lov og se om du får samme resultat.

• Jeg fikk nesten de samme svarene som kalkulert, med små avvik. Som jo er bra, for det viser at både multimeteret og motstandene stemmer bra overens.

10. Skriv ned alle symbolene på et multimeter og forklar hva de betyr.

10. 

VDC står for Voltage Direct Current

VAC står for Voltage Alternating Current

ADC står for Ampere Direct Current

BAT: står for battery

 Ω: Står for ohm

11. Hva tenker du etter at du har jobbet med disse oppgavene om bruk av multimeter? Reflekter på blogg-en din.

Jeg synes disse oppgavene er fine av og til, men ikke for mye. Om man har for mye av de blir man fort lei og tar snarveier. Men om man finner en fin balanse mellom teori og praksis, har man fortsatt motivasjon til teori selvom man ikke liker det særlig mye. 

Jeg har lært hvordan man bruker et multimeter, teoretisk og praktisk. Nå forstår jeg mye mer av tegninger og elektro.

Ville ikke gjort noe annerledes, det gikk bra.

Ventilblokk del 4

Dette er siste innlegget om ventilblokka. Nå har jeg gjort ferdig alt, og det eneste jeg gjør med den er for det meste finpussing. Bildet under er av blokka etter sveisingen.

Det første bildet til venstre viser den første sveisen. de neste bildene er halvveis i filingen, for å jevne ut sveisen med resten av blokka. 

Dette er ferdig resultat. Holder fortsatt på med finpussing, men det blir ingen store forandringer etter dette. Har lagd ny 90 grader som er mye mer nøyaktig enn den forrige :). 

Mangler fortsatt litt finpussing, som sagt. har litt merker her og der.





















Jeg har lært at tålmodighet er viktig når man skal file, siden det er en lang prosess å få den perfekt. Jeg har også lært å bruke metallpolish med vann-sandpapir. Det jeg ville gjort bedre neste gang hadde vært planlegging, siden det er noen slurvefeil, som kunne vært unngått hvis jeg hadde passet på bedre. Prosjektet i seg selv var overraskende nok lærerikt når jeg ser tilbake på prosessen. Vi lærte å bruke båndsag, boremaskin, og hvor viktig tålmodighet og nøyaktighet er på verkstedet.

Demontere og montere motor

Oppgaven var å demontere en motor, for å så montere den igjen. Underveis skulle man dokumentere hele prosessen, og lage en 10-siders bok med bilder og forklaringer. 

Vi ble satt i grupper hvor vi skulle jobbe sammen. På starten jobbet gruppa godt, og vi delte inn faste oppgaver. Noe som viste seg å være en stor feiltakelse. 

Vi lot en elev gjøre all skruingen i flere timer, siden vi mente han burde fikse feilen sin selv, og gjøre opp for gruppa (andre store feilen), dermed lå vi langt bak og stemningen i gruppavar dårlig.

Men, en dag satte vi oss målet. Vi skulle bli ferdig med motoren en gang for alle, uansett hvor langt bak vi lå. Vi jobbet effektivt og målbevisst, og tok igjen en gruppe tilogmed. Vi fikk ikke montert hele motoren den dagen, men vi hadde kommet veldig nære.

Det jeg har lært av dette er at godt samarbeid er viktig. Det hadde ikke vi, og derfor ble det mye feil og rot. Jeg har også lært mye om motor og å bruke forskjellige verktøy.

Det jeg tar med fra dette til neste gang, er at alle skal bidra til alt, ikke at det skal deles inn. Alle må jobbe sammen mot samme målet.